Riddle 26

By Unknown
Mec feonda sum feore besnyþede,
woruldstrenga binom, wætte siþþan,
dyfde on wætre, dyde eft þonan,
sette on sunnan, þær ic swiþe beleas
herum þam þe ic hæfde. Heard mec siþþan
snað seaxses ecg, sindrum begrunden;
fingras feoldan, ond mec fugles wyn
geond speddropum spyrede geneahhe,
ofer brunne brerd, beamtelge swealg,
streames dæle, stop eft on mec,
siþade sweartlast. Mec siþþan wrah
hæleð hleobordum, hyde beþenede,
gierede mec mid golde; forþon me gliwedon
wrætlic weorc smiþa, wire bifongen.
Nu þa gereno ond se reada telg
ond þa wuldorgesteald wide mære
dryhtfolca helm, nales dol wite.
Gif min bearn wera brucan willað,
hy beoð þy gesundran ond þy sigefæstran, 
heortum þy hwætran ond þy hygebliþran,
ferþe þy frodran, habbaþ freonda þy ma,
swæsra ond gesibbra, soþra ond godra,
þam þe bec witan, bega ætsomne
naman þara wihta. þær sceal Nyd wesan
twega oþer ond se torhta æsc
an an linan, Acas twegen,
Hægelas swa some. Hwylc þæs hordgates
cægan cræfte þa clamme onleac
þe þa rædellan wið rynemenn
hygefæste heold heortan bewrigene
orþoncbendum? Nu is undyrne
werum æt wine hu þa wihte mid us,
heanmode twa, hatne sindon.

Notes:

Original text dates c. 1000, by an unknown author. Source language text is public domain.

Copyright Credit: “Riddle 26” from The Exeter Book, edited by George Philip Krapp and Elliot Van Kirk Dobbie. New York: Columbia University Press, 1936.